Dyrevernforbundet: anerkjenne svarte får

En dyrevernforening burde stå for noe godt – faktisk! Men dette er ikke alltid tilfelle, og svarte får er opp til ugagn. Finn ut her hvordan du kan skille en anerkjent dyrevelferdsorganisasjon fra svarte får.

Hvis du googler begrepet «dyrevernorganisasjon» får du umiddelbart tallrike forslag til en lang rekke ulike organisasjoner. Dessverre er det alltid tvilsomme representanter som under dekke av dyrevelferd tjener på dyreelskernes gode tro og opptrer alt annet enn dyrekjær. Ulovlig handel med valper er bare ett av de velkjente stikkordene om dette emnet.

Anerkjent dyrevernforening

I dag, hvis du ønsker å finne ut mer om dyrevernorganisasjoner og dyrene de adopterer, bruker du først og fremst nettet. Selv nettsiden til en organisasjon kan fortelle deg noe om foreningens seriøsitet. Bortsett fra designet og språket som brukes, bør du være oppmerksom på følgende:

• Siden oppdateres med jevne mellomrom
• Du vil bli informert mye om nødsituasjoner, fosterhjem og plasseringer

Det er her viktig at meklingen ikke skjer via en appell til dyreelskerens sympati, men via ærlig, åpen informasjon: Ikke la deg «fange» av de hasteuttalelsene. Svarte får lokker intetanende dyreelskere med emosjonelle appeller. Ingenting stopper her. «Denne hunden vil bli avlivet hvis du ikke adopterer den»-opprop er ikke uvanlig. Slike organisasjoner er ofte mer opptatt av donasjoner og innkreving av verneavgiften enn av dyrenes velferd.

Åpenhet

Et annet punkt i seriøs dyrevelferd er åpenhet: nettsiden til dyrevelferdsforeningen skal gi enkel informasjon om partner dyrevern i opprinnelseslandet samt investering av donasjoner og kontaktmuligheter. Sistnevnte er spesielt viktige hvis du ikke bare ønsker å donere, men også ønsker å ta med en firbeint venn til deg. I slike tilfeller bør organisasjonen presentere seg som en pålitelig kontakt for alle bekymringer slik at adopsjonen kan lykkes med en god følelse på begge sider.

I utlandet

En annen viktig indikator på kvaliteten i dyrevernorganisasjonene er hjelpen på stedet i utlandet. Siden dyrenes ve og vel alltid står på spill, frakter organisasjonen ikke bare hundene derfra og hit, men er også forpliktet til:

• kastreringsprosjekter
• krisesentre
• Utdanningsprosjekter om dyrevelferd og dyrehold

Ta også en nærmere titt på dyrene som presenteres: Hvis bare søte valper blir tatt vare på her, bør du være mistenksom. Til slutt er det også eldre hunder og akutte nødsituasjoner som har betydelig dårligere sjanser for å bli plassert. Tilbudet om kun ungdyr tyder ofte på en tvilsom valpehandel, hvor de ansvarlige kun er interessert i å tjene penger.

Meklingen

Har du hatt en god følelse av organisasjonen så langt og har du klikket deg gjennom dyrene som tilbys? Har du kanskje allerede forelsket deg i en firbeint venn? Er du seriøst interessert i å bringe ham over til deg? I slike tilfeller bør anerkjente dyrevernsorganisasjoner prøve å gi deg så mye informasjon som mulig om den valgte hunden. Dette inkluderer informasjon om dyret som alder, opprinnelse, karakter og egenskaper. Men også bevis på sykehistorien og vaksinasjoner utført.

Den ansvarlige for organisasjonen bør allerede nå sørge for at hunden passer til deg og ditt liv. Det handler tross alt om å bringe to parter sammen som skal leve harmonisk sammen hele en hunds liv i fremtiden.

Alder på valpene

Et viktig tegn på seriøsiteten i organisasjonen er også alderen til de presenterte hundene. Valper fra husdyrtilfluktsrom må i prinsippet være minst åtte uker gamle før de kan skilles fra moren. En tidligere mekling resulterer ofte i alvorlig frykt for tap og andre traumer. Derfor bør du definitivt ikke vurdere en yngre hund.

Ting er litt annerledes for valper fra utlandet. En anerkjent dyrevernsorganisasjon vil i utgangspunktet ikke plassere hunder under fire måneder gamle. Dette skyldes i hovedsak at dyrene fra utlandet ofte er svekket av underernæring og helseproblemer. Stresset på turen til Tyskland og bakteriene som er ukjente for hundens organisme, er ofte rett og slett for mye for ganske mange hunder. Erfaring viser at spesielt unge valper, som går gjennom denne stressende reisen før de er fire måneder gamle, ofte ikke overlever den første uken i sitt nye hjem.

En annen grunn til firemånedersforskriften er at oppbyggingen av vaksinasjonsbeskyttelsen først starter fra den åttende uken og effektiviteten av rabiesvaksinasjonen kan først påvises fra den 16. uken av valpens liv. Hvis en hund hentes fra utlandet tidligere enn fire måneder, kan den bære på farlige sykdommer. Selv om han ser helt frisk ut. Dette er verken positivt for deg, valpen, eller for andre hunder som kan bli smittet her med den lille. Anerkjente organisasjoner samarbeider tett med veterinærer både lokalt og her. De er kjent med sykdommer og tar hensyn til dyrenes helse.

Viktige papirer

I prinsippet trenger hver firbeinte venn et gyldig EU -dyrepass og en mikrochip med identifikasjonsnummer for å reise lovlig inn i Tyskland, i tillegg til nødvendige vaksinasjoner og ormemidler. Så vær mistenksom hvis du ikke har denne informasjonen om hunden. Det er mulig at hunden kom ulovlig og privat til Tyskland.

Adopsjonsprosessen

Etter den første kontakten, inkludert utveksling av informasjon om den potensielle adopsjonskandidaten, må du først gi informasjon om deg selv til anerkjente organisasjoner. Når du har mestret dette trinnet, vil det vanligvis være en forhåndssjekk hjemme hos deg. Dette handler om å bli kjent med hverandre. Det gir også de ansvarlige muligheten til å få en idé om det fremtidige hjemmet til dyret. Det handler som sagt ikke om raskest mulig håndtering av adopsjonen, men om dyrets ve og vel.

Deretter utarbeides en beskyttelseskontrakt og det utveksles et passende beskyttelsesgebyr, som er i størrelsesorden 200 til 300 euro og dekker transport- og leveringskostnader. En anerkjent organisasjon vil avsløre nøyaktig hvordan den nominelle avgiften er sammensatt. I de fleste tilfeller foreligger det også en skriftlig overføringsavtale før dyret tas inn, som representerer en slags trygghet for begge sider.

Etter at den firbeinte har nådd sitt nye hjem og bosatt seg hos deg en stund, blir det oppfølgingskontroller. Disse utføres hovedsakelig for dyrevelferden. Men også for deg! Dette gir deg mulighet til å ta opp problemer og avklare spørsmål.

Forebygging er bedre enn ettervern

Naturligvis garanterer ikke punktene som er listet at dyrevelferdsorganisasjoner kan anbefales, noe som også gjelder omvendt: Bare fordi en organisasjon ikke oppfyller alle punktene ovenfor, betyr ikke det at den er en av dyrevelferdens svarte får. Det er viktig at ikke mange av punktene som er nevnt er sammenfallende, at du alltid har en god følelse, at du blir tatt på alvor og at du blir godt ivaretatt gjennom hele prosessen.

Selv om det er vanskelig og du gjerne vil ta inn flere av de stakkars hundene fra utlandet, bør du ikke la deg villedes av bilder på internett. Ellers fremmer dette ikke bare en pengebringende, hjerteløs handel med hunder, du har heller ingen pålitelig kontaktperson her: Ikke bare en dyrevenn tok inn en hund fra utlandet av hjertens vennlighet og fant ut av det ved første besøk til veterinæren at all informasjon var feil og én sann En kostnadseksplosjon er nært forestående fordi vaksinasjoner mangler eller det er alvorlige helseproblemer hos hunden.

Så invester nok tid i jakten på ærlige dyrevelferdsorganisasjoner og bruk også dyrevelferdsportaler som arbeider intensivt med å avsløre tvilsomme organisasjoner. Sist, men ikke minst, er det rangeringer fra for eksempel Stiftung Warentest, som jevnlig samler sammen anbefalelsesverdige organisasjoner.