Synet til hunder

Hunder har ekstraordinære sanseorganer. Et av disse vidunderne er øynene til den firbeinte vennen. Men på grunn av påvirkningen fra de ulike avlsvariantene har hundene utviklet seg på en rekke måter med hensyn til hodets form, øynenes stilling og også strukturen på netthinnen. Selvfølgelig påvirker dette synet til hunder. Dessuten ser hunden vår verden i andre farger og nyanser enn vi mennesker. La oss ta en nærmere titt!

Hodets form påvirker synet til hunder

Hodeformen til våre hunder er veldig forskjellig på grunn av de ulike avlspåvirkningene. Øynenes stilling påvirker hundens synsfelt. Hos oss mennesker er øynene våre veldig frontale og vi har et synsfelt på 180 grader. Det er raseforskjeller hos hunder. Hunder med lang snuteparti har et synsfelt på opptil 270 grader fordi øynene er på siden. Kortsnusraser har derimot øynene plassert mer som mennesker, altså ganske frontalt. De har derfor kun et synsfelt på opptil 220 grader. En annen påvirkning av hodeskallens form kan sees i skarpsyn og avstandssyn merkbar. Hunder med lange hodeskalleformer kan se omgivelsene veldig langt. Dessverre faller skarpt syn ved siden av. De ser miljøet rundt seg ganske uskarpt. Hunder med korte hodeskaller, som mopsen, er derimot flinkere til å se på nært hold. I dette området er de også i stand til å oppfatte alt veldig skarpt.

Visjonen om hunder i skumringen

Ulike reseptorer er ansvarlige for synet: stenger og kjegler. Antall stenger bestemmer lysfølsomheten. Hunder har mange spisepinner sammenlignet med mennesker. Dette er grunnen til at de kan se spesielt godt i skumringen. På denne måten kan de allerede gjenkjenne de minste forskjellene i lysstyrke i omgivelsene. Vi mennesker derimot kan bare oppfatte disse distinksjonene om dagen. Jo mørkere det blir, jo vanskeligere blir det for oss, og vi kan ikke se på langt nær like godt som våre pelskledde venner. Hunder har også stor nytte av tapetum lucidum: et reflekterende lag i øyet som gjør at lyset passerer gjennom netthinnen to ganger og kan dermed brukes optimalt. Denne anatomiske særegenheten muliggjør dermed en høyere lyseffekt i skumringen. Tapetum lucidum får også hundenes øyne til å gløde i mørket. I tillegg er hunder i stand til å forstørre pupillene sine veldig mye og dermed øke lysinnfallet.

Hvilke farger kan hunder se?

Fargegjenkjenning er ikke like avgjørende for hunder som det er for oss mennesker. Snarere er de mestere i kontrastoppfatning. På denne måten kan du se de forskjellige lysstyrkenivåene bedre. Kjeglene er ansvarlige for fargesyn. Mennesker har tre forskjellige typer kjegler for rød, grønn og blå. Hele fargespekteret dannes da av disse, totalt ca. 200 forskjellige nyanser. Hunder har bare to kjegler som er mottakelige for blått og gult. Som et resultat har de begrenset fargesyn når det gjelder røde og grønne toner. Omtrent som en person med rødgrønn svakhet.

Er farger viktige i hverdagen?

Fordi hunder bare kan se visse fargenyanser, er det ikke alltid lett å skille leker eller andre fargede gjenstander. Hvis vi for eksempel har en rød eller oransje leke og kaster den på den grønne engen, kan hunden nesten ikke se den. Fra hans synspunkt er fargetonene altfor like. Når det kommer til hundeleker, stoler vi mennesker og markedet generelt på lyse farger, mønstre og former. Dog har hunden sine vanskeligheter med å gjenkjenne det. Han filtrerer det derfor etter andre kriterier og skiller mellom lys og mørke
eller konturer. En annen mulighet er å bruke nesen for orientering. Men hvis hunden skal finne gjenstander ved hjelp av øynene, leker i blått, lilla eller hvitt ville være ideelt.

Bare det som beveger seg gjenkjennes

Hunder er i stand til å oppfatte selv de minste bevegelsene. De er virkelige mestere i å gjenkjenne dem, i motsetning til oss mennesker. Selv om øynene våre kan se og oppfatte bevegelser veldig godt, er hunden mye flinkere til det. For der øynene våre ikke lenger kan oppfatte noen bevegelse, reagerer fortsatt våre firbeinte venner. Fordelen deres er skillet mellom lys og mørkt, selv om denne endringen skjer så minimalt eller raskt. Hunden er mindre i stand til å oppfatte stasjonære gjenstander. Så hvis en person står stille og ikke beveger seg, er det vanskeligere for hunden å gjenkjenne dem. Spesielt hvis vi for eksempel gjemmer oss i skogen i større avstand mellom trærne og stopper.

Konklusjon

På mange måter er hundenes syn fortsatt på linje med behovene til deres forfedre, ulvene. Som crepuskulær jeger var det viktig å ha et så bredt synsfelt som mulig for å lokalisere og spore byttedyr. I tillegg bør også ugunstige lysforhold kunne utnyttes optimalt for å se flyktende vilt godt. I kontrast var det ganske uviktig å se farger eller stillestående gjenstander. Når det kommer til synssansen, er arven fra ulvene fortsatt merkbar hos mange hunder i dag. Mens raseavl har introdusert noen variasjoner, er hundesyn fortsatt godt tilpasset jakt.