Misforståelser i hundetrening
Hunder og mennesker er veldig like på mange måter og danner ofte et harmonisk lag. Likevel kan det oppstå misforståelser som på en eller annen måte gjør at ting ikke går som planlagt. Hunder er ikke vesener fra en annen planet. Likevel føler de seg ofte annerledes og snakker et annet språk enn vi mennesker gjør. Her viser vi de vanligste misoppfatningene om hundetrening.
Kroppsspråk – vis meg hva du vil!
Hunder reagerer mye mer følsomt på menneskelig kroppsspråk enn mange eiere er klar over. Generelt er de mye mer oppmerksomme på hva vi gjør enn til hva vi sier. Det blir alltid problematisk når disse to handlingene – å gjøre og å si – ikke stemmer overens. Slik oppstår ofte misforståelser når man trener hunder.
Et typisk eksempel: du kaller hunden din med en vennlig stemme. For å oppmuntre ham til å komme raskt til deg, bøyer du deg mot ham, kanskje strekker du ut hendene og ser inn i øynene hans for å oppmuntre deg. Hunden din begynner å gå mot deg, men snur seg, stopper eller begynner å snuse.
Hva skjedde? Selv om stemmen din ga en invitasjon, sa kroppen og øynene dine "Hold deg unna!". Hunder kommuniserer mye mer med hverandre via kroppsspråk enn vi mennesker gjør bevisst. Å stå ansikt til ansikt med hunden, lene seg fremover og stirre er en trussel. Det er bedre å stå til siden, holde seg oppreist, eller sitte på huk og se litt bort. Kroppen sier også «Kom hit!».
I mange situasjoner havner vi i en truende holdning: å ta av og på selen, tørke hunden, sette hunden i bilen osv. Noen hunder kan bare ta den og ha mindre problemer med den. Før eller siden vil andre hunder reagere med unngåelsesadferd eller stress i slike øyeblikk. Så det er verdt å sjekke selv hvor du inntar vanskelige stillinger som gjør det vanskelig for hunden å vise riktig oppførsel. På dette tidspunktet kan du starte og ofte gjøre det lettere for hunden med små endringer.
Usikkerhet - Hva vil du egentlig av meg?
En av de vanligste misforståelsene når det kommer til hundetrening er at eiere ikke alltid vet nøyaktig hva de vil ha av hunden sin. De har ikke et klart bilde i hodet av nøyaktig hvordan de vil at hunden deres skal oppføre seg når de gir et bestemt signal. Jada: "sete" betyr "Legg rumpa på gulvet". Det er stort sett konsensus om dette. Hvor lenge hunden skal sitte er ofte ikke så klart eller implementeres ikke konsekvent. Kanskje i de fleste tilfeller er det nok at hunden din setter seg ned en kort stund når du sier ifra og det er greit for deg at han så reiser seg igjen av seg selv, for eksempel hvis du setter den i bånd. Men nå står du på rødt lys og vil at hunden skal bli sittende til du lar ham reise seg og fortsette å gå. Hvis hunden din reiser seg igjen etter to sekunder i denne situasjonen og vil fortsette, vil du korrigere det. Hunden din kan imidlertid ikke fortelle når det virker greit å løse opp setet selv og når han plutselig blir irettesatt for det. Hunden din kan ikke forstå det"
For å gjøre dette, svar på fire enkle spørsmål:
- Hva vil du at hunden din skal gjøre? - f.eks B. ta bunnen på gulvet
- Når bør hunden din gjøre dette? - f.eks B. når jeg sier "sitt".
- Hvor bør hunden din gjøre dette? - f.eks B. overalt sier jeg "sitt".
- Hvor lenge bør hunden din gjøre dette? - f.eks B. til jeg sier "Fortsett" eller gir et annet signal
Når du har definert målet ditt på denne måten, hold deg til det og vær konsekvent, dvs. dette gjelder egentlig alltid. På denne måten er du tydelig for hunden din og unngår unødvendig stress.
Spenning – her og nå også?
Mange eiere har ideen om at en hund har mestret et signal etter at den har lært det noen ganger uten mye distraksjon. For eksempel, hvis hunden B. sitter perfekt på kjøkkenet, antas det at den kan sitte – når som helst, hvor som helst. Dersom han da ikke setter seg ned i en bestemt situasjon, blir dette ofte tolket som avslag eller stahet. Dessverre er det vanligvis ikke så enkelt! Hunder lærer utrolig sterkt på en kontekstmessig måte, dvs. at de inkluderer miljø, mennesker tilstede osv. i læringsprosessen. Et sete på kjøkkenet er helt annerledes enn et sete i hagen. Hvis hunden har forstått hvordan den skal sitte på kjøkkenet, er den surrende oppvaskmaskinen blant annet en stimulans i tillegg til eieren og hans signal "sitt". Hvordan skal hunden vite at oppvaskmaskinen er totalt irrelevant for setet hvis den alltid har vært tilstede under øvelsen? Hvis setet nå kreves i hagen, mangler oppvaskmaskinen og dermed en stimulans som hunden har lært til nå. Så hunder må først filtrere ut det som virkelig er relevant for signalet gjennom mange repetisjoner på mange forskjellige steder!
Distraksjoner - For mye, for fort!
En annen faktor i misforståelser om hundetrening er distraksjoner. Det er utallige distraksjoner for hunder: lyder, lukt, bevegelser, mennesker, hunder, biler, dyr... Disse distraksjonene blir ofte undervurdert av eiere og det kreves atferd av hunden som den rett og slett ikke kan implementere ennå! Læringstrinn hoppes over. Som et resultat av dette reagerer hunden med stress og hoppende atferd, dvs. at den viser atferd som ikke ser ut til å passe situasjonen i det hele tatt, f.eks. B. bite i bånd, hoppe osv. Hunder må gradvis lære å utføre signaler selv når de er distrahert. Det er viktig å trene fra lett til vanskelig. Tenk om du skulle ha løst funksjonelle ligninger med en gang etter å ha lært grunnleggende aritmetikk!
Den beste måten å øve på på en strukturert måte er å skrive ned alle distraksjonene hunden din møter: typer mat, leker, mennesker, dyr, lukter osv. Ranger så distraksjonene i rekkefølge. Den enkleste distraksjonen er nederst og den vanskeligste på toppen. Tren nå fra bunnen og opp og gå bare opp et nivå hvis forrige trinn fungerer perfekt. På denne måten kan hunden din lære å alltid gjennomføre signalene dine og du trener uten misforståelser under hundetrening og uten å bli overveldet eller stresset!
