Pilgiftfrosk: delvis dødelig giftig og likevel ufarlig å holde

De ekstremt slående fargede pilgiftfroskene er blant de mest populære froskene innen terrastikk. Tross alt, hvem vil vel ikke ha et dyr i hjemmet sitt som kan drepe en voksen mann på kort tid?! Faktisk er de små tropiske froskene ukompliserte å holde og fremfor alt helt ufarlige. I denne artikkelen vil du finne ut hvorfor det er slik, samt hvordan du tar vare på de søte søramerikanerne.

Til biologi

Pilgiftfroskene (Dendrobatidae, derfor også kalt dendrobates) omtales ofte også som pilgiftfrosker eller fargefrosker. Omtrent 170 arter skilles for tiden. Selv om noen pilgiftfrosker er ekstremt giftige, vokser de bare til ca 12 - 50 mm i størrelse, så de er ganske "små". Det generaliserte tyske begrepet "pilgiftfrosker" for hele familien er forvirrende og feil, siden faktisk bare tre arter av slekten Phyllobates brukes av urfolk til produksjon av giftpiler.

Opprinnelse og naturlig utbredelse

Pilgiftfrosker er daglige anurer som er blant de mest fargerike av alle amfibier. Artene beskrevet så langt lever i tropiske områder i Sør- og Mellom-Amerika. Det naturlige området strekker seg fra Peru og Bolivia til Brasil. Amazonasbassenget er bosatt og habitatene strekker seg videre til Surinam, Guyana-skjoldet til Venezuela. Dendrobates er også hjemmehørende vest for Andesfjellene, fra Ecuador til Colombia til Mellom-Amerika.

I sitt naturlige habitat lever disse fargerike froskene med dagtemperaturer på 25 til 28°C og nattetemperaturer på rundt 22 til 25°C og en relativ luftfuktighet på 70 til 100%. Avhengig av arten kan dendrobater finnes som lever på bakken, på trær eller til og med i tretoppene.

Nyttig informasjon

Den vanligvis høye kontrasten og lyse fargen viser rovdyrene til giftflyet at de er helt uspiselige. Den plutselige utdrivelsen av giftige stoffer gjennom huden er en effektiv forsvarsstrategi som mange andre dyr også bruker, for eksempel den innfødte brannsalamanderen.

Urbefolkningen i Colombia og Panama bruker tradisjonelt den giftige hudutskillelsen fra frosker som pilgift. Noen arter inneholder så mye gift at jegere bare trenger å feie blåsepistolen nedover ryggen til den levende frosken. Andre taxaer spiddes på trepinner og varmes forsiktig over bålet. Sekretet som slipper ut påføres pilspissene. Byttedyr drept med en giftpil dør umiddelbart. Noen giftstoffer er også dødelige for mennesker!

Pilgiftfrosker er ikke giftige i seg selv. Snarere får de sin giftighet ved å spise et bredt utvalg av små skapninger, spesielt harmløse midd. Pilgiftfroskene samler tilsynelatende de til dels ufarlige, nitrogenholdige stoffene til leddyrene, såkalte alkaloider, i kroppen og forandrer dem kjemisk på en slik måte at de er mye mer giftige enn de opprinnelige stoffene. Hvilket enzym i froskens kropp som gjør dannelsen av disse voldelige giftstoffene mulig, er ennå ikke endelig avklart vitenskapelig.

Froskeorganismen endrer imidlertid ikke bare giftstoffene (metaboliseringen), men også den uendrede opphopningen av giftstoffer som tas opp gjennom fôring. Giftigheten til dyr i fangenskap avtar over tid hvis giftige eller egnede matdyr ikke er tilgjengelige. I de fleste tilfeller har avkom født i fangenskap ikke lenger noen hudgifter. Senest etter andre generasjon er avkommet helt giftfritt.

Forresten: Omtrent en tredjedel av artene i Dendrobate-familien produserer hudgifter. Resten av familien, dvs. de som ikke kan danne alkaloider for selvbeskyttelse, ligner de uspiselige artene i farge og markeringer. Denne tilpasningen lurer potensielle rovdyr. Denne evolusjonære selektive fordelen er kjent som batesisk mimikk.

Imidlertid må potensielle rovdyr først lære at pilgiftfrosker er uspiselige. Mesteparten av tiden er en enkelt opplevelse nok for et rovdyr til å utvikle en livslang aversjon. Nå kan det skje at en pilgiftfrosk blir et offer, men alle andre individer i denne populasjonen blir skånet fra denne jegeren fra nå av og får dermed en overlevelsesfordel.

Holdning og omsorg

Siden pilgiftfrosker som avles i fangenskap er ufarlige, er disse vakkert fargede anuraene egnet for oppbevaring i tropiske terrarier. I alle mine forklaringer bør du ta hensyn til at oppbevaringsforholdene til forskjellige arter er forskjellige. Uansett bør du skaffe deg nok faglitteratur før du kjøper nødvendige redskaper og dyr!

Nå til terrariet: Terrariet bør være minst 50 cm x 50 cm x 50 cm for et enkelt dyr. Bromeliader og klatreplanter egner seg til planting, slik at treklatrerne også kan klatre. Bunnen kan dekkes med eikeblader eller barkdekke. For å sikre høy luftfuktighet anbefaler jeg bak- og sidevegger laget av kokosfibre eller lignende materiale. Du bør også være oppmerksom på gjemmesteder. En mangroverot og et halvt kokosnøttskall passer til dette. Et vannpunkt gir nødvendig fukting.

Pilgiftfrosker er daglige og føles komfortable selv i små til mellomstore terrarier. Man bør imidlertid ta hensyn til at dyrene forsvarer sitt territorium og derfor må det ved hold i grupper være et tilsvarende stort terrarium med tilstrekkelige retrettmuligheter. Jeg anbefaler også at du gir en liten vanndel med en foss.

For å holde luftfuktigheten konstant (minst 80%) anbefaler jeg å kjøpe et automatisk sprinkleranlegg. Temperaturen kan reguleres med varmematter eller varmekabler og bør ligge mellom 22°C og 28°C.

Naturligvis lever dendrobater på en rekke små og bittesmå insekter, edderkoppdyr og leddyr. Froskene reagerer utelukkende på bevegelsen av maten, så bare levende mat kan betraktes som mat. Disse inkluderer fruktfluer, bønnebladlus, springhaler, isopoder, etc.

Småhussirisser og sirisser er også egnet mat, men de bråker også litt.

Noen oppdrettere anbefaler å berike fôret med et kosttilskudd, da denne vitamin-mineralblandingen sies å ha positive effekter på dyrenes helse.

Ulike oppgaver oppstår som daglige pleietiltak, f.eks. B. kontroll av fuktigheten, kontroll av temperatur, rengjøring av vanndelen (hvis det ikke er filter tilgjengelig), regelmessig fôring (ca. hver 2.-3. dag) og kontroll av daglig tilstand.

Følgende arter er egnet for oppbevaring for nybegynnere: Dendrobates auratus, Dendrobates galactonotus, Dendrobates tinctorius og Phyllobates auroatenia.

Når du kjøper dyrene, bør du være oppmerksom på deres helsetilstand. Du må melde inn dyrene til ansvarlig myndighet (f.eks. distriktskontor) innen to uker etter kjøpet, da de er fredede arter. Slektene Dendrobates, Epipedobates, Phyllobates og Minyobates er oppført i vedlegg II til Washington-konvensjonen om internasjonal handel med truede arter (CITES). Handel med disse dyrene er strengt regulert.

Konklusjon

Pilgiftfrosker er vakkert fargede frosker som er flotte å se på og kan gi mange interessante samtaleemner.