Den indiske gigantiske mantis - fryktelig vakker

Hvem kjenner ikke utseendet til disse fascinerende lurerne: i timevis bøyes tentaklene til en bednemantis (som i bønn, derav navnet) og på et brøkdel av et sekund suser de frem og fanger et intetanende lite dyr. Mange mennesker er også kjent med den observerte seksuelle kannibalismen: hannen blir ofte spist av hunnen under paring. Bra for bevaring av arten er at hanndyret fortsatt kan pare seg uten hode...

For mange terrariumholdere er bønnemantis ideelle skapninger å holde, men ikke alle mantider, som den tekniske termen sier, er like egnet til å holde. Derfor beskriver jeg i det følgende den indiske kjempemantisen, som er veldig populær blant amatørentomologer. Mantis religiosa (grovt oversatt som "religiøs seer"), som er hjemmehørende hos oss, er for øvrig strengt beskyttet. Handel og oppbevaring er derfor strengt forbudt.

Naturlig spredning

Den indiske gigantiske mantis (Hierodula membranacea) er ikke bare hjemmehørende i India, som navnet antyder, men også i andre deler av Sør- og Sørøst-Asia. Disse inkluderer land som:

• Sri Lanka
• Bangladesh
• Myanmar
• Thailand
• Kambodsja
• Vietnam
• Indonesia

Habitatet kan karakteriseres som tropisk.

Livsstil og kosthold

Den indiske kjempemantisen jakter på lur i grenene til trær og busker om dagen. De er avhengige av sin gode kamuflasje og dermed på beskyttelse mot rovdyr som fugler og pattedyr. Hun vil plyndre alt hun kan få tak i som er for stort til at hun kan overvelde det. Dette er fortrinnsvis insekter. Hun spiser en strengt kjøttetende diett, for å si det sånn. Siden de fremre føttene er omgjort til faktiske tentakler, er den indiske gigantiske mantis en svært vellykket bakholdsjeger.

Reproduksjon

Indiske kjempemantiser har en tendens til å være ensomme i naturen og møtes derfor bare for å parre seg.

Ikke alltid, men stort sett spiser bakholdet den proteinrike hannen under paring eller etterpå.

Kort tid senere bygger hunnen 3 cm store ootheca, hvor eggene modnes og larvene klekkes fra dem.

Seksuell dimorfisme

Hann- og hunndyr kan tydelig skilles fra hverandre:

• De voksne hunnene har en størrelse mellom 8 - 10 cm. Hannen forestiller seg bare 7 - 75 cm.
• Hannens vinger stikker utover magen, kroppsformen er litt slankere.
• De kraftig bygde hunnene har vinger som når nøyaktig til enden av magen.
• Kvinner har seks abdominale segmenter, mens menn har åtte.

Holdning og omsorg

Det er nødvendig å holde voksne dyr individuelt, ellers risikerer hannene å ende opp som mat. Likevel er holdningen relativt lite krevende og kan sammenlignes med den til forskjellige Vandrende blader.

Bruken av et terrarium er uunnværlig for å holde og ta vare på en gigantisk indisk mantis:

• Larvekasser, glassterrarier og midlertidig også plastterrarier egner seg til dette.
• Sørg i alle fall for god ventilasjon.
• Jorden kan dekkes med torv eller med et tørt, uorganisk substrat (f.eks. vermikulitt, småstein) .
• Når det holdes alene, er den anbefalte minstestørrelsen på et terrarium 20 cm x 40 cm x 20 cm (BxHxD). Beholderen kan være større. Man må passe på at det er tilstrekkelig med fôrdyr tilgjengelig. Jo større beholderen er, jo flere matdyr vil det være i den
• Planter og greiner kan plasseres i terrariet for dekorasjon og for å etterligne et naturlig habitat.
• Merk at temperaturen i terrariet alltid er minst 22°C og ikke overstiger 28°C. Til dette kan du koble til en varmelampe eller bruke en varmekabel eller varmematte.
• Sørg for at den relative luftfuktigheten er rundt 50-70%. Sporadisk sprøyting sikrer balansert fuktighet. Ikke spray dyrene direkte!.
• Installer et termometer og hygrometer i terrariet for å overvåke fuktighetsnivået.
• Som lokasjon har lyse, men ikke full solplasseringer vist seg.

Du kan bruke fruktfluer, gullfluer eller blåflasker til fôring. Det kan hende du må «mate» bednemantisen din med pinsett.

Konklusjon

Den indiske gigantiske mantis er en fascinerende lurker og relativt enkel å holde. Å håndtere dette insektet er verdt det!