Livet i dammen: hva skjer der?

Om sommeren kan det være noe veldig avslappende og beroligende å henge føttene i hagedammen du har laget selv og la sjelen din dingle. Noen ganger har du kanskje allerede begynt å lete etter utviklingsstatusen til plantene du har plassert og funnet ut at det ikke bare er planter og dyr i dammen som du med vilje har brakt dit, men en overflod av levende ting. Spesielt finner mange insektlarver raskt seg i en biotop og kolonisere det kunstig skapte habitatet og endre dette økosystemet på en naturlig måte. Du kan også ha et ønske om å bli kjent med de små dyreskapningene og dermed kaste mer lys over samspillet mellom å spise og bli spist. Dette innlegget gir en kort oversikt over noen få virveldyr og de vanligste ordene av insekter som kan finnes i dammen. Hvis du vil vite mer om det, anbefaler jeg at du skaffer deg relevant litteratur. Men for en grov oppgave er følgende identifikasjonshjelpemidler tilstrekkelig.

Typiske dyreboere

Noen virveldyr er lett å identifisere på kroppens ekstremiteter. Hos fisk, enten gammel eller ung, mangler lemmene og finnene er synlige. I begynnelsen har ikke amfibier føtter og utvikler dem bare i løpet av deres akvatiske larveperiode. Her kan salamandere (salamander, salamander) lett skilles fra frosker (frosker, padder, padder), siden salamander først utvikler forbena og deretter bakbena. Med frosker er det stikk motsatt. Vi kaller froskelarvene (og bare disse) rumpetroll. En av få krypdyr som lever i eller jakter i innfødte farvann er gressslangen, en helt ufarlig slange som lett kan identifiseres av de gule halvmåneflekkene på bakhodet. de europeiske damskilpaddene er også reptiler, men de er så sjeldne og truede at de neppe blir oppdaget i hjemmet ditt ved et uhell.

Med virvelløse dyr begrenser jeg meg til noen få hyppigere forekommende ordener av insekter. Insekter, også kjent som insekter, har alltid 6 ben. Dette forklarer synonymet hexapoda, som betyr seksfot. De fleste skapninger i denne dyreklassen lever på land, men noen har utviklet seg til å tilpasse seg vannlevende liv, i det minste under utviklingsperioden som larver. Biller som lever i vann er relativt enkle å identifisere, siden de ikke ser veldig forskjellige ut fra slektningene på land.

Insektlarver som er i vannet har utviklet en lang rekke tilpasninger som har vist seg gunstige for overlevelse. De enkelte ordrene kan lett skilles fra hverandre ved hjelp av visse egenskaper. Å identifisere individuelle arter er ofte bare mulig for eksperter og er ikke absolutt nødvendig for daglig bruk. Personlig synes jeg det er gledelig når man grovt kan klassifisere og lokalisere hele overfloden av dyr.

Dragonfly larver

Voksne øyenstikkere er blant de beste flygerne i insektriket og er kjent for å være glupske rovdyr. Men ikke bare de voksne har god appetitt, også larvene, hvorav noen tilbringer flere år i vannet før de ryker for å bli imago, det voksne insektet.

Her kan man skille to grupper, nemlig de store øyenstikkerlarvene og de små øyenstikkerlarvene. I tillegg til sin mindre størrelse er øyenstikkernes larver også utstyrt med tre gjeller som fester seg til magen og gjør dem i stand til å puste under vann. Øyenstikkelarvene har 5 korte "halerygger" på buken (som ikke svir!) og en ganske tettbygd, ganske sterk kroppsform, med større størrelse.

Mayfly larver

De voksne maifluene har faktisk bare en veldig kort tilværelse, som varer fra noen timer til dager og utelukkende brukes til reproduksjon. De klarer ikke engang å spise. Som larver overlever de imidlertid noen ganger i vannet i opptil tre år før de begynner å formere seg. De fleste maifluelarver er lett å identifisere ved deres tre haletråder festet til magen. På selve magen er det vanligvis viftegjeller, som er nødvendige for å puste. Mayfluene har forøvrig ingenting med de "ekte" fluene å gjøre! De fleste maifluelarver lever av alger og detritus.

Caddisfluelarver

Larvene til caddisfluene har utviklet en interessant levemåte: de bygger et ly ("kogger") fra planterester og/eller steiner og/eller sneglehus, som de bærer rundt med seg og som tjener som beskyttelse mot rovdyr. Disse strukturene holdes sammen av en sekrettråd som larvene spinner. De fleste caddisfluelarver i stillestående vann lever hovedsakelig av alger og detritus.

Dipterøse larver

Det er over 1500 arter av dipteraer som lever i vannet, så å nevne alle familiene ville være å gå for langt. Mygglarvene, hvis hunner plager oss hele sommeren og noen ganger berøver oss søvnen, oppleves ofte som plagsomme. Larvene er avhengige av vann for utvikling, men kan takle de minste ansamlinger av vann, f.eks B. med den fylte regntønnen eller den permanente kulpen på det flate taket. Larvene henger vanligvis vertikalt på vannoverflaten, hvor de tar inn luft med buken og filtrerer vannet med fremre del på jakt etter mat.

Lacewing larver

Gjørmefluene tilhører den nettede vingearten og er preget av lange, leddede og hårete abdominale vedheng, luftrørsgjelene. Larvene lever i gjørmen og forgriper seg på andre små skapninger. Som oftest kryper de bare rundt på bunnen av vannet, men de kan også svømme ganske bra på grunn av bukens krumning.

Andre virvelløse dyr som er lette å få øye på er sneglene. Men siden du uansett finner en detaljert artikkel om det i bladet, skal jeg ikke gå i detalj her.

Denne oversikten er egentlig bare en liten oversikt og er ment å hjelpe deg med å identifisere dammens beboere. For å spore opp dyrene og kunne observere dem bedre, anbefaler jeg at du kjøper flere forstørrelsesglass og en litt større vannbeholder (det er nok med en plastboks), samt en kjøkkensil til å grave i gjørma og bruke. børster for å forsiktig og forsiktig børste inn insektlarvene for å overføre beholderen. Ved berøring med bare hender kan mange små skapninger bli skadet!

Spis og bli spist

I dammen spiser det ene dyret det andre. Dette er helt naturlig og ingen bekymring. Normalt etableres en viss likevekt her på mellomlang sikt. Kunstig introdusert eller naturlig introdusert fisk vil nesten helt sikkert forvirre dette i begynnelsen. Men dersom fiskebestanden ikke er for stor, kan det igjen etableres en stabil balanse her. Mikroorganismene i dammen er en velkommen forandring på menyen til fisken din. Men husk at de også representerer matkonkurranse for andre daminnbyggere som amfibier! Og fisken din er også et ledd i næringskjeden og kan også spises. Gresslanger eller grå hegre liker noen ganger en fiskeaktig godbit.

For barn og voksne som forblir nysgjerrige er det å utforske dammen en spennende ting, deretter vil du sannsynligvis alltid vite hvordan floraen foran inngangsdøren har det. Et imponerende utvalg av forskjellige skapninger kan bli funnet på en veldig liten plass. Og her kan du se: I naturen brukes hvert habitat og før eller siden er hver økologisk nisje okkupert! Rett og slett fascinerende!