Dyredød: hva skal jeg gjøre når dyret dør?

Temaet dyredød er ubehagelig for mange mennesker. Når et elsket kjæledyr dør, er tapet ofte vanskelig for folk å behandle. Nedenfor har vi en del tips, for eksempel hva som skjer med kadaveret, men også hvordan dette dødsfallet kan gjøres forståelig for barn.

Døden etterlater et tomrom i de som sørger. Et gap som er vanskelig eller umulig å fylle igjen. Uansett om det er et menneske eller et dyr. Bevisstheten om at livet i seg selv er begrenset gjør oss også oppmerksomme på vår egen forgjengelighet. Emosjonelle og noen ganger også åndelige spørsmål dukker opp. Det er også svært pragmatiske oppgaver som skal løses, spesielt når det gjelder dyredød.

Hva skjer etter at dyret dør?

Hvis kjæresten din har blitt sovnet av veterinæren, vil han vanligvis ta seg av overføringen til dyrebehandlingsanlegget. Der blir kroppen til dyret kremert. Som regel kan du velge mellom individuell eller kollektiv forbrenning. Naturligvis er det dyrere å få et enkelt dyr kremert enn å kremere det med andre kadavere. I utgangspunktet avhenger prisene av størrelsen på kjæledyret ditt. Den kollektive kremeringen av en katt koster rundt 100 til 200 euro, for en hund er prisene mellom 120 og 250 euro. Den individuelle kremasjonen er dyrere med 180 til 300 euro, men gir den fordelen at du da har asken til dyret du kan ta med hjem i en urne. Om du da oppbevarer urnen i stua eller graver den ned i hagen er selvsagt opp til deg.

Ulike alternativer for begravelse etter dyredød

Begravelser til sjøs er nå mulig. Tidligere har flere og flere dyregravselskaper etablert seg på markedet. Tjenesten inkluderer ofte innsamling, sorgrådgivning og begravelse i en kiste på en kjæledyrkirkegård. På denne måten kan du alltid komme tilbake til din kjære og muligens håndtere tapet bedre i det lange løp. Prisen for et sted på kjæledyrkirkegården varierer fra sted til sted. Kostnadene for en bestemt periode, vanligvis flere år, er ofte mellom €300 og €1000.

Hvis du vil udødeliggjøre dyret ditt, kan du til og med få det stappet av en taksidermist. Kostnadene starter på 400 euro. Et annet alternativ, om enn veldig dyrt, er å få laget en diamant av asken til det avdøde dyret. Diamanter kan lages i forskjellige farger opptil en karat. Prisene for dette starter på 4000 euro.

Kremasjon av dyr med dyretre

En annen måte å minnes ditt avdøde dyr på en spesiell måte er med Animal tree. Dette er en type trebegravelse der dyrets aske legges i en biologisk nedbrytbar dyreurne etter kremering. Denne kan graves ned i hagen. Og hvis du vil, plant et tre derpå. Etter en tid vil den organiske kjæledyrurnen brytes ned og plantens røtter vil hente kraften fra dyrets aske. Dette skaper steder hvor dyreeieren kan tenke tilbake på de vakre øyeblikkene med dyret sitt. Animal Tree-bedriften, som vokste ut av et tidligere studentprosjekt, tar seg av alt av dyrebegravelser – fra å hente dyret til å hjelpe deg med å velge urne.

Begrave hjemme - er det tillatt?

Hvis dyret døde hjemme, kan du selvfølgelig ta det med til veterinæren, som da tar over prosessen beskrevet ovenfor. For å kunne takle tapet bedre kan det være nyttig for mange dyreeiere å begrave dyret i sin egen hage. Spør på forhånd med ditt ansvarlige veterinærkontor om det kan være grunner som kan stå i veien for gravlegging i hagen! Det er et par ting du bør vurdere når du skal arrangere en begravelse i din egen hage:

• Generelt er det kun smådyr som kan gravlegges der – forutsatt at de ikke har dødd av en meldepliktig sykdom
• Dyret skal ha dødd av naturlige årsaker. Etter å ha blitt sovnet av veterinæren, kan den ikke lenger begraves i hagen, da komponenter av bedøvelsen kan komme ned i grunnvannet.
• Hagen må ikke ligge i vannsikringsområde
• Du bør begrave kjæledyret ditt i naturlig materiale som vil brytes ned raskt. For eksempel et teppe, et håndkle eller avis
• Graven bør være minst to meter unna offentlig sti og bør fylles med en halv meter jord slik at andre dyr ikke merker det.

OBS: Brudd på disse forskriftene kan straffes med bøter på inntil 15000 euro! Ved visse sykdommer kan embetsveterinæren pålegge inndragning av dyrekadavret og selvsagt ikke gi tillatelse til gravlegging på egen eiendom. Det er strengt forbudt å kaste den livløse kroppen i søppelet eller å grave den ned i skogen.

Sorgarbeidet

Når du har tatt dyret til veterinæren etter dets død eller gravlagt det i hagen eller på kirkegården, starter selve sorgarbeidet. Å gi slipp på et dyr som har vært med deg i årevis, som du har delt gleder og sorger med, er vanskelig og kan ofte være nærmest traumatisk. Man kan ofte støte på manglende forståelse blant venner eller bekjente i stil med «Det var bare...». Du kan høre setninger som dette oftere når du offentliggjør din sorg over dyrets død. Det er imidlertid helt greit hvis du bevisst takler disse følelsene og spørsmålene. Tross alt betyr det ikke noe mer enn at du ble glad i dyrekompisen din. Derfor bør du ta deg tid til å behandle tapet.

Dyredød er også spesielt vanskelig for barn. De forstår ofte ikke hva som skjedde med den elskede hunden eller hamsteren. Det antas bare at de kan forstå døden fra barneskolealder og utover. Noen ganger kan det være lurt å fortelle yngre barn at katten var i bevegelse eller at fuglen bare fløy avgårde. Fra barneskolen og utover kan du definitivt fortelle barna sannheten og søke dialog. Uansett bør sorg tas på alvor og spørsmål bør besvares nøyaktig for å skåne barnet for mulige mareritt. Hvis barnet ønsker, vil det også være verdt å vurdere å la barnet ta farvel med den livløse kroppen. dette øker forståelsen av døden og kan gjøre den lettere å bearbeide. Et annet alternativ ville være å holde en symbolsk begravelse eller å skrive et selvmordsbrev til dyret.

Det vil ikke være tilrådelig å umiddelbart gi barnet et nytt dyr. Selv om tristheten til de små er så vanskelig å bære, vil tross alt barnet ha hunden sin tilbake og ikke en hvilken som helst gammel! Du bør gi tid og være sikker på at sorgen har blitt tilstrekkelig behandlet før du tar med en ny dyrevenn inn i husholdningen.