Vannsøkehund - spesialist på vannet

En person har forsvunnet - pårørende er svært bekymret fordi det er vann i nærheten. Redningsarbeiderne blir varslet og menn og kvinner går om bord i båten deres med hund og kjører av vannet. Alle øyne er rettet mot hunden, for dette er hovedspilleren på båten. Ingen av de tilstedeværende lukter det hunden lukter. Igjen og igjen snur båten sine systematiske sirkler.
Hunden blir mer nervøs og begynner å bjeffe. Det tyder på at han har fått nesen på noe og er sikker. Nå går alt veldig fort. Det tas hensyn til strømmen og dykkerne varsles. Søkeområdet er nå begrenset, det første trinnet med lokalisering er fullført og hunden har mer enn fortjent pausen!
Omtrent slik kan det skje, forutsatt en faktisk operasjon der en hund brukes til å lokalisere en savnet person. Vannsøkehunden kan derfor også meget vel beskrives som en vanndeteksjonshund.

Når brukes en vannsøkshund?

Vannsøkehunden brukes når det antas at den savnede er druknet i en vannmasse. Dessverre er vitneforklaringer ofte lite til hjelp her, og tekniske midler som ekkolodd og kamera kan ikke alltid brukes. Mørket i en vannmasse er like skjerpende, slik at dykkere ofte bare kan bevege seg ved å famle. Ikke undervurder størrelsen på området heller. Søket er svært anstrengende for dykkere og derfor også presist definert. Hvis dykkerne overskrider tiden, får de ikke dykke igjen før dagen etter. Med vannsøkehunden kan et relativt stort område dekkes ganske raskt. Ved hjelp av hunden kan det sikres hvor dykkere brukes målrettet og dermed selvfølgelig spare ressurser.

Hva er det egentlig hunden lukter?

Dette spørsmålet er ennå ikke endelig avklart og vil helt sikkert ta litt tid og mange studier å fullføre. Noen antar at hunden kan oppfatte lukten av forråtnelse. På den annen side er det svært raske funn, hvor dette ikke ville startet på så kort tid. Men teorien om dander, hår eller lignende kan også fort legges til side hvis man tenker på at et stort antall badende også mister disse sporene, men hunden viser dem ikke. Det som bare kan sies med sikkerhet er at hundene klarer å lokalisere et lik på opptil 30/40 meters dyp på et vann uten strøm.

Hvordan lærer vannsøkehunden?

For hunden skal alt arbeidet være et stort spill, til tross for alvoret bak. Dette er den eneste måten å få en hund senere som med glede vil gjøre jobben sin fordi den vet at den er mer enn verdt det for det og at den trives med det.
I begynnelsen får hunden bare kjenne lukten på land for så å assosiere den med at den alltid blir høyt belønnet når den får denne lukten inn i sin følsomme nese. Så det kan hende at en hund alltid vil være favorittleken hans mottar så snart han har funnet røret sitt, som tidligere har blitt spiddet med et likklede, for eksempel av hans menneskelige partner. Med denne positive bekreftelsen utvikler hunden ikke bare moro, men også en sunn ambisjon om å finne akkurat den lukten. Først når hunden har forstått dette og pålitelig kan indikere lukten den leter etter på land, går den sakte ut på vannet.
I begynnelsen har folk en tendens til å søke på grunt vann på noen centimeters dybde, til de senere kan gjøre noen meter. Mennesker og hunder blir et bedre og bedre lag over tid, får rutine og vet at de kan hjelpe og stole på hverandre.

Først etter en eksamen der teamet blir satt gjennom sine trinn får de faktisk lov til å ta imot oppgaver. Selvfølgelig må hvert lag holde seg på trening etterpå og bevise seg igjen og igjen med jevne mellomrom.

Takket være det uuttømmelige motet til redningsarbeiderne og deres hunder, er disse alternativene for redning, plassering og gjenoppretting tilgjengelig for oss. De fleste av disse lagene jobber på frivillig basis og ofrer gjerne mye fritid for å kun sende veltrente menneske-hund-spann til aksjon!