Førerhunder
Du kan kjenne dem igjen på den hvite selen deres: førerhunder for blinde. De er mer enn «bare» lojale følgesvenner, men oppfyller også en viktig jobb, for å si det sånn. Førerhunder for blinde fungerer som en ekstra sans for sine mennesker, slik at de kan gå sine egne veier mest mulig uavhengig av hjelp utenfra. Du gjør ham i stand til å leve et selvbestemt liv. En fin jobbbeskrivelse, ikke sant? Som med ethvert yrke, er en god utdanning en forutsetning for suksess.
Den første skolen for førerhunder for blinde åpnet i Oldenburg i 1916. deres treningsmetoder var imidlertid fortsatt svært uhøflige og inkluderte bruk av pisk.* Heldigvis er det annerledes i dag. Det er ingen gulrot heller, men hundetrenerne bruker sunne godbiter i de mer lekne og fantasifulle øvelsene. Ønsket atferd blir dermed belønnet og forsterket. Det krevende læringsmålet kan oppnås desto bedre: støtte til eieren og pålitelig veiledning gjennom en kompleks hverdagsverden. Denne påliteligheten må ikke forveksles med "blind lydighet". Nettopp fordi førerhunden skal gi eieren sin orientering i situasjoner som mennesket hans bokstavelig talt ikke kan se, lærer han å nekte en ordre i eksepsjonelle situasjoner. Nemlig når lydighet ville sette mennesker og hunder i fare. En hund kan bare foreta denne vurderingen hvis den ikke bare har blitt drillet under treningen, men har lært å klassifisere kommandoer i sammenheng med den respektive hverdagssituasjonen. Denne typen ulydighet kalles "intelligent ulydighet". Slik opplæring er svært kompleks og derfor ofte forbundet med høye kostnader.
Hvordan finner jeg "min" hund?
I tillegg skal mennesker og hunder ha et helt spesielt tillitsforhold til hverandre. Ikke alle hunder passer alle eiere. Noen hundeskoler tester til og med først hunden beregnet på den respektive eieren for dens grunnleggende egnethet for trening. Da involverer de den ikke-seende for første gang og først da, når laget passer sammen, starter selve treningen. Men hver flittig hundeskole og hver flittig hundeførertrener gjennomfører vanligvis en induksjonsfase på ikke mindre enn 14 dager med den trente førerhunden og dens nye menneske.
Hvordan finner jeg en passende hundeskole?
Du kan finne kontakt med hundeskoler, for eksempel på Internett. Hvis du ikke er sikker på valget ditt: Lokale foreninger for blinde og svaksynte og lignende grupper har ofte lister over hundeskoler i det respektive området på sine nettsider som oppfyller kvalitetskriteriene for finansiering fra helseforsikringsselskapet, pga..
Førerhunder er medisinske hjelpemidler
I henhold til § 33 i trygdeloven, bok 5, er førerhunder for blinde i sin hvite blysele anerkjent som medisinske hjelpemidler. Du kan sammenligne det med en hvit stokk eller en rullestol. De har til og med et "produktnummer" i katalogen til "Aids Association of the National Association of Statutory Health Insurance Funds ". "GKV" står for lovpålagt helseforsikring. Den lister kriteriene i detalj som en hund må oppfylle for å falle inn under § 33 SGB V. Det er ingen generelle rasebegrensninger, men visse fysiske minimumskrav og - sitat:
De må være fredelige, intelligente, stabile, nervøse, hardtarbeidende og sunne unghunder,...
Det stilles også høye krav til trening og testing samt til hundetrenerne selv.
I tillegg til kvalitetssikring har overholdelse av disse strenge kriteriene andre viktige konsekvenser: Hvis hunden din som er testet på denne måten faller inn i kategorien medisinsk hjelpemiddel, vil helseforsikringsselskapet betale for kjøpet og opplæringen og sørge for en tilskudd til driftskostnadene ved hundehold. Før det sjekker helseforsikringsselskapet også om søkeren, altså eieren, er i stand til å ta ansvar for dyret. Dette inkluderer blant annet tilsynsplikten. Også her finner du kriteriene i ovennevnte katalog.
Hunder forbudt?
Selv om det er klart at en anerkjent førerhund kun kan oppfylle formålet hvis den kan følge eieren sin overalt, er det alltid problemer i hverdagen, for eksempel på restauranter, på konserter, foran supermarkeder, aldershjem eller sykehus. Juridisk er dette faktisk avklart etter alminnelig likebehandlingslov (AGG) av 14. august 2006: Et generelt forbud mot å ta med seg førerhund eller annen hjelpehund representerer generelt uakseptabel forskjellsbehandling i § 3 ledds forstand. 2, 19 AGG.
Dette gjelder uavhengig av generelt forbud mot å ta med seg hunder og også uavhengig av forskriften om bostedsrett. Men husholdningsrettighetshaverne er ofte bekymret for å komme i konflikt med hygieneforskriftene. Dette er imidlertid ubegrunnet. For eksempel viser begrunnelsen for Food Hygiene Ordinance av 5. august 1997 (Federal Council printed paper 330.227) at lovgiver også har presisert at maten ikke er fundamentalt negativt påvirket når blinde bærer førerhunder med seg. Selv etter den såkalte «EU-hygienepakken», som erstattet forordningen, er det ikke forbud mot å føre førerhunder i rom hvor det selges mat.
Når det gjelder sykehus kan et grunnleggende forbud mot å ta med på besøk heller ikke forsvares med unngåelse av infeksjoner. Hygieneeksperter antar at en førerhund som ikke er akutt syk, skadet eller angrepet av parasitter ikke utgjør noen ekstra fare på en «vanlig» sykehusavdeling. Du har imidlertid ikke lov til å ta ham til intensivavdelingen eller isolasjonsavdelingen. Personale og pasienter skal ikke klappe ham eller leke med ham, pasienten som skal besøkes og medpasienter skal ikke ha hundefobi eller være allergiske mot hunder. Hvis disse reglene følges, er det ingen god grunn til å nekte besøk til et team bestående av en ikke-seende person, en besøkende og deres trente førerhund, gjenkjennelig på den hvite selen.
Hos den tyske foreningen for blinde og synshemmede (DBSV eV) finner du mer detaljert informasjon og også tips om hvem du kan kontakte dersom du og hunden din nektes adgang til et bestemt sted.
Utvikling
Heldigvis kan man totalt sett observere en positiv utvikling: Inkludering, dvs. like muligheter for fysisk funksjonshemmede til å delta i hverdagen, har også blitt et hverdagstema en stund.
Derfor kan vi håpe at vi i nær fremtid vil oppfatte eller overse å se-øye-førerhund-holder-kombinasjoner ved siden av oss i supermarkedet like naturlig som vi ville gjort en barnevogn. Tenker i alle fall ikke lenger på om og hvorfor førerhunden i det hele tatt skulle ha fått komme inn.