Hundemat: hva er det egentlig i det?

Hvis du ser nøye på hundematetiketter, finner du informasjon om de "analytiske bestanddelene" i maten, som ofte begynner med stavelsen "rå-". Du kan her finne ut hva disse verdiene sier om fôret og hvilket innhold av råprotein, råfett og co. er anbefalt.

I Tyskland skal produsenten gi informasjon om den garanterte analysen (oppgitt i prosent) og ingrediensene på fôret. Ut fra disse verdiene kan du vurdere hundematen mer presist og gjøre en vurdering av innholdet av enkelte næringsstoffer – så lenge du har en viss basiskunnskap: Her er det tross alt ofte uttrykk som den vanlige hundeeier ikke kjenner til.. Vi ønsker derfor å forklare deg de viktigste av de analytiske komponentene. Forøvrig betyr stavelsen "rå" foran de enkelte detaljene kun at X prosent av denne verdien ble funnet i laboratorieanalysen. Men ut fra disse verdiene kan det ikke uttales om kvaliteten, altså om hvor brukbart dette næringsstoffet faktisk er.

Råprotein

Først av alt, la oss se på det rå proteinet. Oppsummert betegner dette innholdet alle nitrogenholdige komponenter i fôret og dermed i stor grad summen av alle proteinforbindelser som finnes i fôret. I mindre grad registrerer denne testen til og med B-vitaminer, for eksempel – nettopp fordi de inneholder nitrogen. Andelen er imidlertid ekstremt liten og derfor ubetydelig.

Men ikke alle proteiner er like: avhengig av om det kommer fra for eksempel muskelkjøtt, bindevev eller plantestoff, har proteinet ulik brukbarhet og fordøyelighet for den firbeinte vennen. Hvis du kun kjenner innholdet av råprotein, kan du verken si noe om opprinnelsen til proteinet eller om dets faktiske brukbarhet.

I prinsippet bør tørrfôr til en voksen og frisk hund inneholde minst 20% råprotein. Et hermetikkfôr for samme krav må ikke inneholde mindre enn 6%, helst minst 8% råprotein for å gi hunden tilstrekkelig næring. Er du overrasket over denne forskjellen? Det ser stort ut, men det er det egentlig ikke. Våtfôr inneholder rundt 75% vann, mens tørrfôr kun inneholder rundt 10%. Regner man ut dette vanninnholdet får man omtrent de samme verdiene. Her gjelder selvfølgelig også følgende: hunden vil trenge mer av et dårlig fordøyelig protein (f.eks. bindevev) enn et spesielt fordøyelig protein (muskelkjøtt, egg) for å dekke sitt behov.

Rått fett

Råfettinnholdet kommer vanligvis på andreplass blant de analytiske komponentene. I prinsippet inngår alle fôrkomponenter som kan løses i en eterløsning i råfettet. Igjen betyr dette at ikke bare de "klassiske" fettene (triglyserider) registreres, men muligens også andre stoffer. Disse inkluderer for eksempel fettsyrer og fettløselige vitaminer som vitamin A.

Sammenlignet med råprotein er det også en hake her: Basert på råfettinnholdet kan ingenting sies om type og opprinnelse til fettene. Denne verdien alene gir ingen pekepinn på om fettene i fôret gir hunden essensielle, umettede fettsyrer eller knapt er brukbare. Derfor må du også søke i produktbeskrivelsen og sammensetningen for informasjon om oljene og fettene som brukes eller kontakte produsenten direkte. Spesielt egnede kilder for hunder er animalsk fett (f.eks. okse- og fjærfefett) og ernæringsmessig verdifulle oljer, f.eks. solsikke, raps, linfrø- eller lakseolje.

Hvor høyt råfettinnholdet bør være for din egen hund avhenger først og fremst av aktivitetsnivået og den nødvendige ytelsen: For normalt aktive hunder er råfettinnholdet rundt 12% i tørrfôr og rundt 5% i hermetikk. For hunder som driver aktivt arbeid over lengre tid (f.eks. gjeterhunder på vakt) skal det velges fôr med høyere råfettinnhold. Avhengig av aktivitet er dette da rundt 15-30% i for eksempel tørrfôr.

Råfiber

For det tredje ønsker vi å forholde oss til spesifikasjonen av råfiberinnholdet. Som navnet tilsier handler dette om plantefibre; nærmere bestemt plantekomponentene som er nesten ufordøyelige for hunder. Disse inkluderer cellulose, hemicelluloser og lignin. Du lurer sikkert på hva de gjør i fôret hvis de er ufordøyelige – svaret: Disse plantefibrene er et presserende behov for å støtte fordøyelsen. Fordi de stimulerer tarmaktiviteten, støtter aktiviteten til en sunn tarmflora og bidrar til dannelsen av optimal avføringskonsistens. For å bestemme innholdet av råfiber i laboratoriet fjernes alle proteiner, fett og aske ved hjelp av syrer og alkalier. Bare de ufordøyelige plantekomponentene, "grovfôret", gjenstår.

Logisk sett har kjøtt og innmat ikke fiberinnhold, da de ikke inneholder plantebaserte komponenter. Unntak her er magene, som inneholder vegetabilske matkomponenter fra det slaktede dyret uten å bli renset (f.eks. som "grønn innmat"). Hundematen får derfor kun nødvendig råfiberinnhold gjennom tilsetning av for eksempel frukt eller grønnsaker. I tørrmat er dette mellom 2 og 35%, i hermetikk helst 05 – 1%. Råfiberinnholdet bør ikke være vesentlig høyere. Dette begrenser bare fordøyeligheten til fôret unødvendig. Det skal imidlertid oppnås minst verdier på over 1% i tørrfôr og over 02% i våtfôr.

Rå aske

Sist men ikke minst kommer vi til den rå asken. Den angir summen av alle uorganiske komponenter i hundemat. Disse uorganiske komponentene er bulk og sporelementer (mineraler) og for eksempel kiselsyrer. Råasken bestemmes ved å varme opp fôrprøven til 550°C i en såkalt muffelovn og gløde den. Disse veies og rapporteres som råaske. Det er ikke mulig å utlede nøyaktig hvilke mineraler som finnes fra denne verdien alene, og derfor må denne informasjonen bestemmes ved hjelp av andre metoder og oppføres separat.

Normalt har tørrfôr et råaskeinnhold på mellom 5 og 8%. Mindre avvik er selvfølgelig mulig. Hvis denne verdien er betydelig høyere i hovedfôret, kan dette sikre at hunden er mindre opptatt av å spise maten sin og kan få i seg for store mengder mineraler. Selvfølgelig må de dekke hans behov, men for store mengder kan også føre til et usunt overforsyning.

Gode analysedata = god fôrkvalitet?

Som du sikkert allerede har lagt merke til, gir matanalysedataene deg verdifull veiledning når du skal velge riktig fôr til hunden din. Dessverre er de alene ikke nok til å vurdere kvaliteten på fôret fullt ut. Du bør også vurdere sammensetningen og annen informasjon gitt av produsenten.