Første steg for hånden: For unge hester og ridehester

Håndarbeid er ideelt for både erfarne og unge hester. Unghester blir kjent med noen av hjelpemidlene uten rytterens vekt og dette arbeidet er en velkommen forandring for eldre hester. Manuelt arbeid er egnet for trening, korrigering og gymnastikk av praktisk talt alle hester.
Unghesten kan først lære å ta sine første skritt på grimen. Så snart arbeidet trenger å være litt mer delikat, er en hulessone nyttig. Høytrente hester kan også bearbeides med bittet.

Grottesonen

Etter min mening fungerer en hulessone bra for de fleste hester. Man kan krangle om typen hulessoner: Mange ryttere sverger til tradisjonelle huler med nesejern, mens andre foretrekker fleksible Biothane-huler.
Jeg vil nå introdusere deg til noen få ofte brukte cavesson-modeller.

Serreta

De spanske hulene, serretas, har en stålbrakett som er delvis dekket med lær. Noen modeller har små spiker på innsiden. Jeg fraråder klart slike Serretas. Selv en enkel variant av Serreta er relativt skarp og hører derfor hjemme i erfarne hender.

Caveson

French Caveson har en fleksibel kjede (sammenlignbar med en sykkelkjede), som er innkapslet i et lærrør, som et nesestykke. En fordel er definitivt den meget gode tilpasningsevnen til den fleksible kjeden til hestens nese. Men en huleson er også ganske skarp og hører bare hjemme i erfarne hender.

"Klassisk" hulessone

Den tyske hulessonen har et metallstykke som er delt flere ganger og er ganske tykt polstret som et nesestykke. Man må passe på at skjøtene i nesestykket ikke forårsaker en "klemmeeffekt".

Pluvinel

Pluvinelen består av en smal lærreim uten nesejern. De moderne Biothane-hulene blir ofte bearbeidet på lignende måte.

Riktig valgt?

Uansett hvilken hulesson du velger, bør den passe hesten din godt! Cavesson er riktig plassert når nesestykket skal være omtrent to fingerbredder under kinnbenet. Gamasjeremmen er stramt spennet, i motsetning til halsremmen på snafflen, fordi den hindrer hulesonen i å skli. Nesebåndet er også spennet relativt stramt slik at hulen ikke glir. Men hesten må selvfølgelig fortsatt kunne tygge! Av erfaring kan jeg si at en ganske bøffelhest som ikke lar seg lede med en myk hulessone ikke vil bli mer samarbeidsvillig selv med et nesejern. Her er løsningen ofte mer å se i grunnopplæringen og forberedende grunnarbeid.

De første trinnene

Når du arbeider med hesten din for hånd, har du tre hjelpemidler til disposisjon: pisk, stemme og tøylehjelp. Avlingen og stemmen har både en drivende og en bremseeffekt (avlingen virker også sidelengs) og tøylene har en bremse- eller setteeffekt. På denne måten blir også unghester kjent med de viktigste hjelpemidlene. Ledeøvelser egner seg for å øve. Hesten lærer å ta hensyn til deg. For å lede gir du en tydelig kommando, avlingen kan svinge bakover (å peke er vanligvis nok) for å sende hesten mer fremover om nødvendig. En pisk er også nyttig når du holder den: Den støtter stemmekommandoen og ditt eget kroppsspråk og holdes deretter på tvers foran hesten. Anordningen danner dermed en optisk barriere. Tøylehjelpen brukes nesten ikke ved stopp og start,

Første sidepassasjer

Laterale turer hjelper deg med å trene hesten din. For å gjøre det lettere for hesten din å lære dem under salen, kan du øve dem veldig godt i hånden.

Overtredelse

Å tråkke over er godt egnet for de første sideveis trinnene. Når du tråkker over, strekkes utsiden av hesten. Ved å peke pisken sidelengs, blir hesten kjent med hjelpen som peker sidelengs. En begrensende hånd på nesebåndet hjelper til med å forhindre at hesten tråkker frem. Hesten går så i en sirkel rundt deg.

Skulderfremføring

Den såkalte skulderen frem er en forøvelse til skulderen i. Hesten snus litt innover og tråkker med innvendig bakbein mellom forbena mens ytre bakbein holder seg i sporet til ytre forbein. Den enkleste måten er å skuldre fremover - akkurat som skulder inn - fra et hjørne eller volte, siden hesten allerede er bøyd på dette tidspunktet. Den ytre tøylen kontrollerer den ytre skulderen.

Skulder inn

Selve skulder-in er både en frigjørende og en samlende øvelse. Her beveger hesten seg på tre hovslag: forehanden er plassert så langt innover at den indre bakfoten går inn i sporet til den ytre forfoten. Det er viktig at bakparten forblir aktiv. Også her begrenser yttertøylen hesten og hindrer den i å bli for sterk. Jeg synes det er nyttig, som vanlig i akademisk horsemanship, å gå baklengs foran hesten. Da kan jeg posisjonere forehanden min bedre og muligens forhindre en unnvikelse over den ytre skulderen med en avling som peker utover mot skulderen. Jeg har også bedre oversikt over bakparten.

Travers

I traversen er hesten posisjonert og bøyd i bevegelsesretningen. Forhånden holder seg på hovslaget, bakparten plasseres i ca. 30 grader mot innsiden av sporet og bakbena krysses. De første trinnene i traversen kan utvikles enklest når hesten har lært seg å trekke krysset innover med avlingen ført over ryggen. Dette øves best på brettene: står du på innsiden av hesten, tar du bryteren over hestens rygg og krysser av bakparten. Ros hesten din når den nå går innover med bakparten! Det skal selvfølgelig mye øvelse til før disse første stegene blir en korrekt travers med posisjon og bøy!

Silke behling er frilansredaktør og jobber i både bøker og magasiner. Publikasjonene hennes spenner fra spesialbøker til tidsskriftartikler. Som utdannet lærer er området utdanning og barn spesielt viktig for henne, og derfor har hun skrevet for barnebladet "Piaffino" i mange år. Som utdannet hestefysioterapeut (DIPO) tilbyr hun også akupunktur og fysioterapi for hester og hunder i Osnabrück-området. Hun nyter fritiden sin med sin nå 24 år gamle araberhest El Santee, som hun tidligere konkurrerte med i utholdenhetskjøring opp til 120 kilometer, og de to hundene hennes Lotta og Easy.