Ildere: verdt å vite om kjøpet
I mellomtiden blir ilderen mer og mer populær som kjæledyr: knappeøynene og det søte ansiktet er bare to grunner til at mange mennesker kommer over dette lille rovdyret. Her kan du finne ut hva som er viktig ved hold og stell av dyr.
Før du kjøper
Først er det noen få punkter å avklare før du tar med en ilder inn i hjemmet ditt. Først og fremst må du avklare med utleier om han tillater at et slikt dyr holdes. Tross alt lever ildere ikke utelukkende i bur og er til syvende og sist rovdyr. Det er ideelt hvis hele familien står bak ideen og vil hjelpe til med å ta vare på dyret.
Du må også tenke på at anskaffelses- og vedlikeholdskostnadene er høyere enn for andre smådyr. Dyrene kan leve opptil ti år og er derfor et langsiktig engasjement. Det nødvendige buret er ganske stort for et innendørs dyr, og de skal også kunne nyte frittgående. Her kan det skje at de nysgjerrige dyrene napper i seg alle tingene som da må skiftes ut. De spiser hovedsakelig kjøtt, som også er dyrere å kjøpe enn mat til andre smådyr.
Sist, men ikke minst, er veterinærkostnadene ofte høyere: Friske ildere bør vaksineres minst en gang i året slik at effektiv beskyttelse mot virussykdommer kan garanteres. Grooming er derimot mindre komplisert - de holder seg ganske rene: Det er nok å børste pelsen fra tid til annen, klippe klørne og rense ørene. Bading er bare nødvendig hvis veterinæren anbefaler det eller hvis stinkeren er veldig skitten; definitivt bruke spesiell sjampo.
Det siste punktet som til syvende og sist taler mot å holde ildere for noen er luktplagen. Både hanner (hannilder) og hunner (hunner) har uttalte analkjertler som skiller ut sterkt luktende sekret: den sterke lukten kan virkelig bli en plage, spesielt hos hanner og i parringssesongen. Etter kastrering reduseres imidlertid lukten kraftig og er derfor ikke lenger en stor forstyrrende faktor. Kastrering er forøvrig helt nødvendig av helse- og driftsmessige årsaker.
Generell informasjon om ildere
Hvis du fortsatt tror at ilderen vil være et godt kjæledyr for deg, la oss fortsette med informasjon om dette lille rovdyret.
Ilderen (lat. " Mustela Putorius Furo ") er den tamme formen av den ville, frittlevende europeiske stangkatten (lat. "Mustela Putorius"): Villdyret ble temmet og brukt til å jakte på rotter. I mellomtiden har forskjellige fargevarianter dukket opp gjennom videre avl og krysning, de mest kjente er nok stang- eller albinoildere. Den viktigste forskjellen mellom ildere og ville polecats, som også har en betydelig innflytelse på oppdrett, er at det ville dyret er en enstøing og lever alene på sitt territorium; Ildere, derimot, er sosiale flokkdyr, så ikke hold dem alene.
Hannene er generelt større enn hunnene, når en lengde på opptil 45 cm og veier fra 800 g til 2 kg. Hunnene er bare rundt 35 cm høye og veier mellom 550g og 900g. Et viktig visuelt trekk er den buskete halen, som er omtrent halvparten av kroppens lengde.
Alle dyr er veldig livlige, ekstremt nysgjerrige og lekne. Derfor er det heller ikke artsegnet å holde et så sosialt dyr alene. Med litt tålmodighet kan du til og med utdanne dem til en viss grad, men de har alltid tull i hodet. De kan også bli ødelagt, men små uhell skjer ofte.
Holdningen
Som nevnt tidligere trenger ildere selskap, ideelt sett bør du holde to eller tre dyr sammen. Sosialisering er forøvrig lettere i valpetiden enn senere, da går det ikke med å «ikke kunne lukte hverandre» med en fredelig sameksistens. Dette kan forøvrig også fungere med hunder eller katter hvis du blir vant til det sakte og forsiktig. Du bør ikke prøve det med andre smådyr, da ilderen ser dem mer som byttedyr.
Hvis du vil holde ilderen innendørs, er det første du trenger et bur. Denne bør ha minst 2 m² gulvflate og gå over flere nivåer slik at plassen utnyttes ideelt og det er nok plass til leker og aktiviteter. Du bør sørge for at innhegningsledningen ikke er for stor: ellers kan dyret prøve å presse seg gjennom. Du må også passe på at det ikke er skarpe kanter eller punkter. Det er forøvrig lettest om gulvet er vannavstøtende – PVC-belegg eller fliser er ideelt.
Et sovehus som fungerer som hulerstatning er viktig i interiørdesignen. Den skal ha nok plass til å kose seg, forutsatt grunnleggende mål på 40 x 30 x 30 cm. Et hull i fronten fungerer som inngangspunkt, som bør være mellom 7 og 11 cm i størrelse. Du kan bruke gamle T-skjorter eller stoffrester for å gjøre det koselig inne. Halm, høy eller sengetøy bør ikke brukes, da de ofte blir en kilde til bakterier og skadedyr.
En søppelkasse fungerer som toalett, som bør settes opp nærmest mulig sovehus og foringsplass. Å finne et passende bur på markedet er noen ganger ikke så lett, men det er relativt enkelt å gjøre om et gammelt skap eller lignende til et «gjør det selv»-bur, som du kan designe som du ønsker. Ildere kan forøvrig også holdes ute, men man må passe på for å sikre tilstrekkelig isolasjon.
Frihjul i leiligheten
Dette er også et viktig poeng, da det ikke er nok plass i buret til å slippe ut damp. Hver dag er rundt 5 timers trening ideelt. Her bør det være en eller to søppelkasser, slik at ilderen ikke glemmer å bli husbrutt av ren spilleglede. Forresten, katteleker er ideelle som et yrke og distraksjon fra resten av hjemmeinnredningen. Det er viktig å ta forholdsregler helt fra starten og å eliminere alle potensielle farekilder (f.eks. åpne kabler, stearinlys, rengjøringsmidler osv.). Du bør selvfølgelig også tilbringe tid med dyret selv eller til og med gå ut med det: Det finnes spesielle seler og bånd som de fleste dyr raskt blir vant til.
Diett av ildere
Ildere har kort tykktarm og derfor ganske kort fordøyelsestid: På disse tre til fire timene har fordøyelsessystemet ikke mye tid til å ta opp alle næringsstoffene. Det er derfor viktig at fôret er ideelt utformet: 20% bør bestå av vegetabilsk og 80% animalsk protein. De mangler også blindtarmen, og derfor er de nødvendige enzymene for å bryte ned korn ikke tilgjengelig.
Du kan mate dyrene med spesiell ildermat fra handelen (tørr- og våtfôr). Det er også lurt å mate dem ferskt (frossent) kjøtt - tross alt er de små ekte rovdyr. Levende mat kan, men trenger ikke være det. De fleste dyr tar også gjerne imot godbiter som frukt.