Sibirsk katt i raseportrett

Den sibirske katten forveksles ofte med den lignende Maine Coon-katten eller den norske skogkatten
Den sibirske katten forveksles ofte med den lignende Maine Coon-katten eller den norske skogkatten.
Opprinnelse og rasehistorie

Sibirkatten er en sterk, naturlig halvlanghåret katt. I de enorme områdene i Nord-Russland sies de fortsatt å være utbredt som en vanlig huskatt. Der heter de Sibirskaja Koschka, som rett og slett betyr sibirkatt, men betyr egentlig bare kattene med den frodige og lange pelsen. Det er beskrevet veldig tidlig i den zoologiske litteraturen. Allerede i 1864 ble hun nevnt i førsteutgaven av Brehms Tierleben som en langhåret katt fra Sibir, for bare å nevne ett eksempel. Alfred Brehm burde ha visst hva han skrev fordi han personlig hadde reist til Sibir for sine zoologiske studier.

Sibirkatten er en av de eldste rasene av huskatter. Som alle huskatter, stammer den sibirske katten fra den afrikanske villkatten eller villkatten, vitenskapelig kalt " Felis silvestris lybica ". Eksperter krangler fortsatt hvordan den lange pelsen kan spre seg i befolkningen. I alle fall er det veldig nyttig i kulde, og dessuten ser det veldig attraktivt ut. Så det var tydelig at venner av stamtavlekatter over hele verden var interessert i den sibirske katten.

Men det tok likevel lang tid før hun ble avlet etter standard og stambok, noe som var bra for helsen. Denne katten har nå blitt avlet med vilje i flere tiår. Den sibirske katten har vært offisielt anerkjent av Fédération Internationale Féline siden 1997. Hun deler samme standard med Neva Masquarade, anerkjent siden 2011. Dette er navnet gitt til punktvarianten av den sibirske katten, som ble skapt av en målrettet avlet defekt gen.

Beskrivelse

Sibirkatten er en middels til stor, halvlanghåret katt. Hun har en veldig tykk pels. Den ullaktige underpelsen er dekket av vannavvisende topphår. Alle farger er tillatt i henhold til standarden. Katter med punktfarger (se nedenfor) kalles Neva Masquarade og har vært en egen rase siden 2011. Sibirkatten forveksles ofte med Maine Coon-katten eller den norske skogkatten. Den er imidlertid mindre enn den amerikanske Maine coon og mindre langbeint enn den norske skogkatt. De tre rasene kan også lett skilles ut på hodet.

Sammenlignet med Maine Coon er hodet til den norske skogkatten mye mer trekantet, mens det til sibireren er bredere, kortere og mer avrundet. Man må alltid huske på at disse forskjellene i fysiske egenskaper ikke er av naturlig opprinnelse, men har bevisst blitt avlet ut de siste tiårene.

Sibirkatten blir ikke fullt så stor som de to andre lignende katterasene. En kattekatte veier mellom 6 og 9 kilo, katten mellom 4 og 6. Punktfargene til Neva Masquarade er skapt av en mutasjon, en såkalt delvis albinisme. Kroppspelsen blir lysere som et resultat, mens de såkalte punktene vises på de kjøligere delene av kroppen som ansikt, ører, ben og hale, som er mørkere i fargen. Valpene blir født hvite og blir først senere mørkere.

Karakter og essens

Sibirkatten er en ganske robust stamtavlekatt
Sibirkatten er en ganske robust stamtavlekatt.

Sibirkatter er smidige og selvsikre. For en stamtavlekatt er naturen til den normale huskatten fortsatt veldig levende. Hun har en forholdsvis stor trang til å bevege seg og bør ideelt sett også få lov til å være ute i en stor, inngjerdet hage. Der beveger hun seg glad og dyktig. Hun er en veldig god klatrer og en dyktig jeger. Det betyr imidlertid ikke at hun bare skal holdes som en fri roamer. Hun kan også glede seg som en ren innekatt.

Trangen deres til å flytte kan da tilfredsstilles ved å spille spill i leiligheten. Bransjen tilbyr her profesjonelle verktøy. Det beste leketøyet kan imidlertid ikke erstatte daglig nærhet til mennesker. Hun liker å ha andre dyreromkamerater som venner. Hvis en sibirkatt sosialiseres kjærlig fra valp av, utvikler den et veldig nært forhold til mennesket sitt. Hun er kjærlig og kjærlig. Den sibirske katten er vennlig mot barn og romkamerater sammen med sin selvsikre oppførsel.

Holdning

I prinsippet skal den sibirske katten holdes som en vanlig huskatt. Hun har en relativt stor trang til å bevege seg. Et hus med en stor hage hvor hun regelmessig kan snike seg og klatre rundt er ideelt. På sine utflukter vil hun fange en fugl eller en mus her og der, fordi hun er en god jeger av natur. Siden hun er flink og intelligent, observerer omgivelsene og folkene sine nøye og i tillegg er ekstremt dyktig, lærer hun fort å for eksempel åpne dører. Du må ha det i bakhodet. Ellers er hun lite krevende og nøysom i forhold til sine driftsforhold. Men hun trenger det intime forholdet til sine tobeinte venner.

Oppdragelse

Den sibirske katten er veldig lett å trene. Spesiell forsiktighet må passes på at hun har blitt nøye sosialisert fra valpetiden, vant til mennesker og ideelt sett andre kjæledyr. Da blir hun veldig menneskeorientert. Hvis hun kommer fra en anerkjent oppdretter som har tatt godt vare på foreldrene og kattungene, vil hun passe inn i reglene og vanene til en familie med letthet og nesten alene. Med litt veiledning blir hun fort og lett ødelagt.

Omsorg og helse

Pelsen til den sibirske katten bør børstes regelmessig og grundig. Hun skifter pels om vinteren og sommeren. Børsting er spesielt viktig når hunden feller. Med litt følsomhet og dyktighet kan børsting av pelsen gjøres om til et ritual av sosial binding, som katter og mennesker føler veldig bra følelsesmessig.

Rasesykdommer

Sibirkatten er en ganske robust stamtavlekatt. Ved å avle som en stamkatt for ytre egenskaper, lider deres befolkning nå delvis av innavl. Det er ikke kjent hvor utbredt de arvelige sykdommene som ellers er vanlige hos stamtavlekatter er.

Ernæring/fôr

Den sibirske katten skal være en enkel internat etter kattestandarder.

Forventet levealder

En sibirkatt som er avlet opp for å være sunn kan, med litt flaks, leve til 12 til 15 år eller mer.

Kjøp en sibirkatt

Hvis du vil skaffe deg en sibirkatt, kan du først se deg rundt i dyrehjem. Her finner man - om enn sjelden - igjen og igjen katter som samsvarer med skogkattens type og natur. Hos oppdretteren bør du sørge for at foreldrene og valpene vokser opp under gode forhold, spesielt med nær sosial tilknytning til menneskefamilien. Du bør se på slektstreet. Her bør ingen stamfar dukke opp to ganger for å utelukke ekstrem innavl. Begge foreldrene bør testes negative for de arvelige sykdommene beskrevet ovenfor. Anerkjente oppdrettere indikerer dette i sine annonser. Kattungene skal selvfølgelig vaksineres, ormekures og mikrochippes flere ganger. En veloppdrettet sibirsk kattevalp bør koste rundt 700 euro.