Helikopterforeldre: for mye omsorg er skadelig

Har du noen gang lurt på hva hunden din betyr for deg? Er han en venn, en følgesvenn eller en sportspartner? Kanskje en beskytter eller et familiemedlem? Hunden din er sikkert noe helt spesielt for deg, men er han kanskje enda mer enn det – er han den hemmelige sjefen i huset? Og er du en av de såkalte helikopterforeldrene?

For mye omsorg er skadelig

Hundene våre er nå veldig viktige. Heldigvis er kenneldagene, isolert fra menneskene, over – med noen triste unntak. De får optimal mat, har familietilknytning, går på hundeskolen, drar på ferie og blir regelmessig tatt med til veterinæren. Men det som høres så fint ut, rommer også en fare, nemlig at vi gjør hunden til sentrum av livet vårt. Han sitter på sin trone og styrer familielivet. Og vi hundeeiere, hans undersåtter, prøver å holde alt negativt unna ham. Men et liv uten frustrasjon og stress gir ikke mening og er skadelig for sunn utvikling.

Det må være litt frustrasjon

Utholdende frustrasjon er en del av livet. Og ikke som et nødvendig onde, men for at mennesker – og dyr – kan lære og utvikle seg. Når det gjelder barn, er dette fornuftig for de fleste: det kan ikke være noe søtt hver gang du går til kassen på supermarkedet; selvfølgelig må et barn legge seg, selv om alt er så spennende for tiden; og selvfølgelig må det lille barnet be om lov til å gå bort til naboene for å leke. Barn liker ikke mange regler, men de er viktige. Alle som lærer å tåle ulemper fra tid til annen vil kunne håndtere større kriser bedre senere.

Og det er akkurat det hunder må lære, ellers kan det bli vanskelig å leve med dem. Å gå i bånd, være alene, tillate ukjente berøringer, vente... ikke noe av dette er morsomt for hunden i det hele tatt. Han vil klage og gjøre motstand først. Men med erfaring lærer han at disse angivelig ubehagelige situasjonene noen ganger lover noe fint, f.eks. B. en tur, eller at de løses opp igjen, z. B. eieren kommer hjem igjen.

... Ellers er DU frustrert

Hunder trenger kjærlighet OG veiledning. Det betyr at man som hundeeier må tåle det hvis noe ikke passer hunden i det hele tatt. Hvis du ikke gjør det, vil hunden snart styre husholdningen. Ikke fordi han vil ha det – men fordi vi setter det opp på den måten.

Og det kompliserer hverdagen din:

• Han blir ikke alene, så det blir ikke flere spontane kinobesøk.
• Han er ikke vant til å bli holdt, så å gå til veterinæren er en kamp.
• Han har ikke lært å tolerere kjedsomhet, så han blir hele tiden underholdt og dagen din tilpasset hans behov.

Dette tåles absolutt en stund, men på et tidspunkt kanskje ikke lenger – og da havner mange hunder i dyrehjem fordi eierne er overveldet.

Overdreven kontroll forårsaker unødvendig stress

Du har kanskje hørt om hundetrenere som råder kundene sine til å bare ignorere hunden for en gangs skyld. Ikke se på ham, ikke snakke med ham, bare ta vare på ham en stund. Dette skaper jevnlig stor redsel blant hundeeiere: Ikke se på hunden – de fleste orker rett og slett ikke å gjøre det.

Det gjenstår å se om denne metoden alltid gir mening. Men det får deg til å tenke: Hvor ofte ser du på hunden din – og hvorfor? For en dag, hver gang du ser på hunden din, tenk på hvorfor du gjør dette:

• Fordi du vil kontrollere ham?
• Fordi han bare er så søt?
• Fordi du vil vise ham at du er der (for ham)?
• Vender du også oppmerksomheten mot resten av familien med denne frekvensen? Sjekker du hvert femte minutt hva barnet ditt gjør i barnehagen eller om partneren din fortsatt er på naborommet?

Å konstant stirre på hunden din kan være et tegn på at han – kanskje for mye – er i fokus for tankene dine og at du er helikopterforelderen. Og du gjør ham ingen tjenester fordi blikket ditt får ham til å reagere. Han venter på at noe annet skal følge fra deg, for eksempel en kommando, en bevegelse eller en godbit. Avslappet liggende der er ikke mulig. Noen spesielt aktive og arbeidsnarkomane raser som Border collie, schæferhund og co. reagerer på hver eneste lille bevegelse uansett, og hvert blikk får dem til å lure på hva som forventes av dem. Du er under konstant press. Sørg for å ha det i bakhodet. Du bør få lov til å se på hunden din – men konstant sjekking er overflødig og forstyrrer forholdet ditt mer enn det fremmer det.