Blandingshunder eller stamtavlehunder?
Blandingshunden er nå den mest populære "hunderasen" i Tyskland. Nesten to millioner blandingshunder registrert hos TASSO sammenlignes med rundt tre millioner registrerte stamtavlehunder. Men hva er egentlig det beste valget - blandingshunder eller stamhunder? Hundeeksperten Christoph Jung veier opp alle argumentene og forteller sine personlige erfaringer.
En blandingsrase kan være den beste hunden i verden. Verden er din egen personlige verden. Hunden må passe husbonden og elskerinnen eller familien og omvendt. Det er det som betyr noe. En av mine tre hunder, Zander, er en blandingsrase. Gentesten avdekket en høy Podenco - prosent, men også en Terrier - prosent. Vi tror vi tydelig kan kjenne denne terrier-delen hos Zander, for eksempel i hans pompøsitet eller krangel, om enn sjelden. Zander er absolutt smart, veldig dyktig og villig til å lære og kunne lett gjort det med en Border collie her ta opp. Den regnes som den mest intelligente av alle hunderaser. I en alder av 13 år er Zander fortsatt helt i form. Han kjenner kun veterinæren fra vaksinasjoner. Hva mer vil du ha? Som stamhund ville Zander fått min anbefaling: Veldig god selskaps- og familiehund (og også jakthund) med beskjed om at denne "rasen" er full av helse.
Blandingshunder er overraskelsespakker
Problemet er bare at det ikke finnes noen oppskrift på slike raner. Slik han er som individ, er han en unik blanding, en hybrid. Dette er annerledes med stamtavlehunder. Nesten alle dagens raser har utviklet seg fra tidligere brukshundraser som har blitt omskolert til å bli kvasi-selskapshunder i løpet av de siste 150 årene. I mer enn 30000 år har mennesket tillatt hunder å bli flere og flere spesialister. Som folk er delt inn i yrker, er hunder også delt inn i raser. Det var spesielle hunderaser for hver oppgave.
Svært nylig ble godt bevarte skjeletter av hunder identifisert som sledehunder som ligner på en sibirsk husky funnet i Sibir sammen med restene av sleder. Med sine 8000 år er de de eldste stamtavlehundene som er kjent til dags dato. Som sledehunder, jakthunder eller vakthunder ble hunder ikke bare skilt fra deres fysiske utseende. Spesielt deres natur er optimalisert for den respektive oppgaven. En prosess over tusenvis av år som har blitt dypt forankret i løpene. Det er den store fordelen med en stamtavlehund at man kan anslå ganske nøyaktig hva som vil bli av den søte valpen når den blir stor – fysisk og mentalt. Så jeg vet om denne hunden passer min livsplan, mine muligheter og mine ønsker.
Hund og menneske må passe sammen
Det er viktig for begge sider at husbonde, elskerinne og hund går godt sammen. Avl av stamhunder er derfor også i dyrevelferdens interesse. Men stopp! Dessverre er ikke dagens forhold i stamtavlehundavl det. I hvert fall ikke for mange hunderaser. Når en mops puster i stedet for å puste eller en dobermann faller død av en arvelig hjertefeil i en alder av syv år, er det en dyrevelferdsskandale. Men det er ikke et nødvendig onde ved avl av stamtavlehunder. Det er en annen måte. Dette er bevist av en rekke avlsklubber som produserer sunne, langlivede og natursterke valper.
En blandingsrase kan personlig være den beste løsningen
Blandingsraser kan være den optimale løsningen for deg personlig så vel som for hunden. I dyrehjemmet har du fordelen av å kunne bli kjent med den voksne hunden før du kjøper den. Du kan se om begge sider passer sammen. Men du trenger også kunnskap om hundens ærlige historie. Og bare hvis begge virkelig passer sammen, betyr det også flaks for begge sider. Å snakke om en overraskelsespakke er ikke morsomt.
En slik overraskelse vil ofte ende ille hvis hund og menneske og deres livssituasjon ikke henger sammen. Da skal det mye tid, hundesans og hundeskole til om det fortsatt er noe å spare. Slike dårlige opplevelser går ikke rundt. Det er også noen helsemessige argumenter for blandingsraser. De er mindre belastet med innavl. Det kan være heteroseeffekten, som gir økt vitalitet. I tillegg er sannsynligheten for arvelige sykdommer typiske for rasen lavere. Men det er også risikoer, for eksempel hvis blandingsrasen er et produkt av to stamtavlehunder som ikke passer sammen fysisk og karaktermessig. Blandingsraser kan også arve sykdommer.
Blandingshund som løsning på problemene i hundeoppdrett?
Spørsmålet er hvorfor hunder (eller katter eller andre dyr) i det hele tatt trenger å havne i krisesentre. Egentlig vil vi ikke ha noen lydyr. Hvert dyr som havner i ly er ett for mye. Men det kommer flere. Og hvorfor stoppes ikke de lenge kjente overgrepene innen stamtavlehundoppdrett? Det finnes konstruktive, praktiske løsninger på begge problemene. Det er et sosialt, politisk og økonomisk spørsmål at disse klagene ikke blir avskaffet, faktisk holdt i live. Hybriden som konsept løser ikke et eneste problem. Det gir bare næring til en veletablert industri som betjener kryssningsmarkedet over hele EU. En blandingshund som konsept ender også i en enhetshund.
Mangfold er bra
Jeg synes det er bra at det finnes så mange forskjellige karakterer i hundeverdenen som er representert av hunderasene på en pålitelig og forutsigbar måte. Hvis jeg får en Border Collie, bør jeg være forberedt på en svært smidig, svært intelligent og krevende hund som jeg da kan oppleve ekstremt spennende ting med - forutsatt at jeg er like aktiv selv og har tid og lyst til å tilbringe mye med min hundeselskap.
Hvis jeg kjøper en mops, kan jeg være sikker på at jeg får en veldig sjarmerende, problemfri følgesvenn som ikke overvelder meg, som jeg kan dele livet mitt med på en helt ukomplisert måte, selv i den hektiske byen – og sunn avl en gang antatt. Men det er forskjellige meninger, som alle kan gi respektable grunner. Og det er bra. For eksempel den irske dramatikeren og nobelprisvinneren George Bernard Shaw. Han elsket halvrasene sine. Han tok poenget: "Jeg liker en liten blanding, enten det er på et menneske eller en hund. Det er best for hverdagsbruk."
